Raionbashi + Kutzkelina
Mannen bak Raionbashi er Daniel Loewenbrueck. Han er fra Sveitserland. Herr Loewenbrueck er forøvrig medlem i lydkunstnihilistgjenget The Schimpfluch Gruppe (med folk fra Sudden Infant, Fear of God etc.), og driver også labelen Tochnit Aleph. En driftig kar mao.
Kutzkelina er på sin side en jodlende kvinne, som sammen med Raionbashi utfører lydbaserte ritualer. Raionbashi + Kutzkelina = sant, og her kan du forvente eminent jodling pakket inn i sprutferdige feltopptak, loops, droning og generell ulyd. Herlig konkret, kaotisk og gurglende obsternasighet! Som å gå på glass i røde sandaler. Infernalsk spennende og provoserende interessant (les: performanceaktig)
Raionbashi + Kutzkelina på No Fun festival: 1 2 3
Pleasure-Drenching Improvers
Når murstein møter diktafoner. På diktafon: T.H.F. Drenching! På murstein: Miss Sonic Pleasure! Og ikke nok med det! De har siden starten i 2001 utgitt to album som seg selv, og jobbet med Derek Bailey i hans Limescale kvintett.
Dans for voksne skal gjennomføre et arrangement på Svalbard vinteren 2009. Vi vil bruke høsten på å gi fokus til ulike aspekter ved øya som kan ha betydning for det endelige prosjektet, og vil arrangere live-intervjuer eller samtaler i forbindelse med noen av konsertene. Grenser, overskridelse, oppdagelser og eventyr er nærliggende emner. Forskning og forurensing er viktig, og ikke minst møtet med klimaet og Svalbards natur.
Professor emeritus Alv Egeland er en levende legende innen nordlysforskning. I hele sin karriere, helt siden studietiden på 50-tallet, har han vært opptatt av lyden av nordlys, eller den kosmiske symfoni som han gjerne kaller det. Dette er svært karakteristiske lyder som første gang ble plukket opp på radiosambandsutstyr under første verdenskrig. Først trodde man det var granatlyder, etter krigen spekulerte man på om det var romvesener, før man til slutt skjønte at det hadde en sammenheng med nordlyset. På sekstiatallet dro Egeland verden rundt med sine antenner for å fange opp disse lydene, og mange, blant annet Arne Nordheim har seinere hørt dem og latt seg inspirerere. Denne kvelden kommer Egeland med sin gamle kasettspiller og spiller lyder og forteller om fenomenet.
Konserter og performances med Daniel Löwenbrück, Doreen Kutzke, Marie Angelique Bueler. Varm suppe. Drikkevarer.
Med sin bakgrunn som klassisk skolert komponist, blander hun stilarter som frimusikk, jazz, samtidsnax, støy, koreansk tradisjonsmusikk.
SLW er intet mindre enn en elektroakustisk impro-supergruppe bestående av folk fra fire kanter av verden. Lucio Capece (saksofon og bassklarinett) og japanske Toshimaru Nakamura (no-input mixing board) må vel regnes for Norgesvenner å være, og sammen med Burkhard Beins (perkusjon) og Rhodri Davies (harpe) utgjør de SLW (Sound Like Water).
Her snakker vi improvisasjonsmusikk malt med både tykke og tynne pensler. Sinus, feedback og droner danner et teppe av blendende lyd, som både er fragmentert og sammensatt. Instrumentet som objekt, og hvordan det reagerer når det blir forsterket lyd, er helt essensielt.
Se hva som skjer dagen før
Noen lenker:
Hjemmeside Okkyung
Myspace Okkyung
Info SLW
Torsdag 11. desember i Grønland kirke kl. 20 / cc: 100,-
To av de fremste eksponentene for vår og all tids folkemusikk kommer til Oslo for å opptre hver for seg (i Grønland kirke), OG i lag (sted annonseres senere). Venn av visen, dronen og gitaren: Kjenn din besøkelsestid!
Vi har forsøkt flere ganger tidligere, og det er gått to år siden skotten Richard Youngs måtte avlyse sin Oslokonsert. Det er ingen grunn til å tro at historien skal gjenta seg, så her er det bare å glede seg.
Youngs minimalistiske folkeviser, i hovedsak basert rundt vokal og gitar, snirkler seg avgårde og klarer på underlig vis å smelte sammen det storslått majestiske med det snublende og skjøre. Minimalistisk folk er det blitt kalt. Det er både eksperimentelt og melodiøst, komplekst i all sin enkelthet. Konsertene Youngs gjør i Oslo er de eneste han gjør i Skandinavia i år.
Plateanmeldelser på Groove, Youngs plateselskap Jagjaguwar og Myspace
Amerikanske Jack Rose har siden 2001 fingret med sin akustiske gitar i samme tradisjon som John Fahey, og tidligere inspiratorer som Charley Patton, Skip James og Blind Jake. Her er også ekko etter La Monte Young, Terry Riley og Ry Cooder. Jack Rose var tidligere medlem i det legendariske drone/noise/folk-bandet PELT, som sammen med band som Charalambides, No-Neck Blues Band og Tower Recordings tråkket nye stier på midten av 1990-tallet, og som du hører mye av i dagens band som Sunburned Hand of The Man, Six Organs of Admittance og Wooden Wand.
Jack Rose har utgivelser ute på bl.a. Eclipse, VHF og Three Lobed.
Dagen etter kan du oppleve Richard Youngs og Jack Rose i samspill på Podium i forbindelse med Dans for Voksnes Svalbardprat.
Richard Youngs og Jack Rose spiller hver for seg i kirka dagen før, men i kveld har du for første gang mulighet til å høre Jack og Richard i samspill
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar